Den globale plastikkavtalen på Arken, Museum for Samtidskunst, i København
Noen få store land med Saudiarabia i fronten bremser den globale plastikkavtalen. Planen var at FN-landene ble enige om en avtal i 2024, men avtalen forhandles fremdeles. Samtidig blir den globale krisen med plastikkavfall bearbeidet av skulptøren Thomas Dambo. Han har lagd utstillingen «The garbage man» ved Arken, Museum for Samtidskunst, i København.
Dambo er kjent for å lage store trollskulpturer av avfall. Disse er plassert i 16 forskjellige land globalt. Hos museet Arken har han lagd et eventyr der trollskulpturer lager et plastikkmenneske av plastikksøppel for å fjerne alt søppel etter menneskene.
Bildetekst: Thomas Dambo – The Garbage Man. ARKEN Museum for Samtidskunst. Foto: Anders Sune Berg
Besøkerne på utstillingen liker den:
– Den er flott! sier Eigil Dorff, 8 år.
Han synes også at de voksne lager for mye søppel som de sprer i naturen. En 7 år gammel jente mener at det er viktig å passe på naturen, og at det bør bli fred i verden.
– Det er skremmende å se alt det avfall vi produserer; alt det overforbruket. Man får dårlig samvittighet, mener besøkeren Maria Møller Petersen på utstillingen. Vi seiler videre som Titanic på første klasse. Vi kjøper alt for mange unødvendige ting, som etterpå blir søppel.
Lars Stordal, strategisk leder for eksterne relasjoner og policy i Grid-Arendal, mener at kortsiktig økonomisk gevinst hos noen få store land hindrer en streng miljø- og helsemessig god plastikkavtale som mange land ønsker.
– Norge og Rwanda leder en koalisjon av 77 land som forlanger strenge regler mot plastavfall, sier Stordal. Omtrent 120 andre land støtter disse strenge kravene, fortsetter han. Det er hovedsakelig Russland, USA, Kina og oljestatene i Midtøsten som har tatt de mange små landene som gissel. De ønsker å produsere mere plast av olje nå som man ikke bruker så mye olje lenger til energi. FN prøver å nå en konsensusavtale, men den kan bli ganske mild og utvannet. Den er vanlig at FN-forhandlinger foregår på denne måten, at noen få land bremser en majoritet.
Bildetekst: Kvinner som sorterer søppel. Fotografi av Grid-Arendal i Katmandu, Nepal.
– Menneskene må lære av trollene på utstillingen, og rydde opp etter seg, mener Joao Malves fra Portugal med et glimt i øyet. Det å lage kunst av plasten er en god ide, fortsetter han. I Portugal har vi mye plastkunst og det er interessant å se den danske kunsten fra Thomas Dambo som sammenligning.
Finansiering av den globale plastavtalen er en stor del av det som diskuteres i FN-diskusjonene. Stordal tror at man kan få et økt engasjement for en strengere plastavtale hvis den blir finansiert skikkelig. Besøkerne på troll-utstillingen i København tror også at kunst av søppel kan skape engasjement og bevisstgjøring.
– Vi som kunnskapsaktør og sivilsamfunnsaktør mener at med mindre man får på plass robuste forpliktelser rundt produksjon av plast og bruk av kjemikalier som plasten inneholder, også når det gjelder sirkulær gjenbruk av plasten, så vil vi ikke få bukt med problemet, mener Stordal. Det å bare samle opp søpla vil ikke være tilstrekkelig.
Alle vi intervjuer på kunstutstillingen i København mener at den kan inspirere og engasjere folk til å bidra for FNs bærekraftsmål. Og alle utstråler glede og energi. Ved inngangspartiet til utstillingen er det et stort verksted der alle besøkerne kan lage egne troll eller skulpturer av plastikkavfall. Det fins også et stort skilt med skriften «Vennligst ikke ta avfall fra utstillingen».
– Vi bør lære opp barna i barnehagen og i skolene at man tar med seg sitt avfall hjem fra naturen, og å sette mere pris på det man har, sier Maria Møller Petersen, besøkere på kunstutstillingen.
Bildetekst: Kuer på søppelfylling. Fotografi av Grid-Arendal i Katmandu, Nepal.
Til søppelutstillingen på Arken i Danmark er det flere frivillige NGOer som har samlet inn søppelet fra dansk natur. Det gjenstår å se om søppelkunsten til Dambo kan engasjere flere for en global og streng plastikkavtale. Neste gang FN møtes til plastikkforhandlinger er i april neste år.
– Hvis man skal lykkes med plastikkavtalen må man også ha med seg «uformell sektor» ved forhandlingsbordet, mener Stordal. Den består av enkeltpersonsforetak som sorterer avfall og selger videre til grossister, fortsetter han. I mange utviklingsland er ikke den offentlige sektoren sterk nok til å kunne håndtere avfallet. Derfor har det vokst frem en industri av fremfor alt kvinner som risikerer helsen sin for å sortere og selge avfall fra søppelfyllingene. I plastikkavtalen bør man også ha med helseutfordringene og menneskerettighetene til disse kvinnene, mener Stordal.
The Editorial Team.